Vår tid som medisinstudentar i Buenos Aires er forbi! Tre sykehus, ni eksamenar (kremt.. ti kanskje, viss me tel med ein stk konte), massevis av pasientar, professorar og finfine klassekameratar. For ein opplevelse!
Her i vår flotte habitt på Hospital Posadas der me skulle vere med på fødestova fire gonger kvar. Dette var som å kome 50 år attende, der mannen venta på gangen til det såkalla fødselsarbeidet var overstått, og kom inn når det var tid for finalen og eit siste push. Og eg byrja jammen å grina eg óg når «min» fyrste baby vart fødd. Stort!
Me hadde ikkje direkte gleda oss til pediatrieksamen. Her snakkar me STORT pensum, litt færre forelesningar enn me hadde håpa på og forvirra eksamenslesing i den norske boka, den engelske boka, den spanske boka.. Ikkje heilt målretta kan ein seie. Men me har strevd og gjort så godt me kan og til slutt kom eksamensdagen, full av nerver, ordbøker og ein liten Kvikk-Lunsj sendt frå Noreg for anledninga.
Og gjett kva? Det er over. Slutt. Bestått. Aprobado. Me var så sikre på at me ikkje skulle stå til sjuande og sist at både den eine og den andre høyrte «desaprobado», men på papiret stod det bestått og me er fulle av juleferiesmil og har plutseleg ein aldri så liten ferie til å nyte Buenos Aires og sommaren til fulle før me drar kvar våre vegar heim til jul, til Machu Picchu, til Rio, sørover.. For Familien Sandvesen sin del er det tur på landet, nokre deilige dagar i Buenos Aires og Machu Picchu på programmet før me vender nasen heim den 22. desember.
No skal me først berre NYTE kjensla av å vere ferdig og eg har i-n-g-e-n-t-i-n-g eg må lese på, anna enn det eg har lyst til! Ah, så deilig! Og tru meg; den smellfeite spanske pediatriboka står ikkje øverst på leselista mi lenger. GLEDE!